Undervisningstida i grunnskolen har økt tilsvarende to skoleår. Økningene tilfalt ikke alle fag. I forskninga mi finner jeg at halvparten av de nye timene har gått til matematikk og norsk. Målet har vært å styrke elevenes målbare skrive-, lese- og regneferdigheter. Parallelt med den ensidige satsninga på norsk og matematikk har det praktiske og estetiske innholdet blitt nedprioritert. Hvordan har en slik smal satsning endra skolen? Hvorfor har ikke denne ensidige satsninga gitt bedre læringsresultat, slik målsettinga var?
Det har vært tverrpolitisk enighet om den smale skolepolitiske kursen. Nå er det likevel mye som tyder på at flere partier ønsker endring. Det er også mange skoler som har omfavna en bredere og variert skole der lek og praktisk innhold får stor plass.
Dette foredraget handler om den smale kursen som har dominert skolepolitikken de siste tiårene. Samtidig bruker jeg dagsaktuelle eksempler for å spørre om vi ser konturene av en ny skolepolitikk som omfavner den praktiske og varierte skole.