Jeg blir ofte invitert til å delta på podcaster.
Her finner du et utvalg av episodene jeg har deltatt på.

Hva kan skole- og utdanningshistorie fortelle oss om dagens skole? Hvordan endte vi opp med den skolen vi har idag, og hvilke ideer og politiske bestemmelser har vært med på å forme den? Dette er del 2 av de to episodene fra da Simon Malkenes og jeg gjesta Lars Sandåker i podden Lars og Pål.

19. januar 2026 starta på best mulig vis med arrangementet Forbanna ungdom med forfatter Aon Raza Naqvi på Litteraturhuset i Trondheim. Forbanna ungdom er en rå og ærlig roman om Noh, som sammen med kompisen sin blir sendt på ART – et sinnemestringskurs som mer forvirrer enn hjelper. Gjennom møter med voksne som ikke forstår, konflikter med jevnaldrende og utfordringer i eget nærmiljø, prøver Noh å finne sin egen vei. Dette er en bok om utenforskap, rasisme, småkriminalitet og frustrasjon, skrevet med humor og brutal ærlighet.

Lektor Lomsdalen var den første som intervjua meg om doktorgradprosjektet mitt tilbake i 2021. Fire år etter er jeg tilbake for å oppsummere og diskutere de sentrale funnene i avhandlinga mi. Vi snakket om funnet som har fått tilnavnet «det skjulte skoleåret», og om marginaliseringa av yrkesretta, praktisk og estetisk innhold i skolen. Vi avslutter samtalen med å diskutere hvordan utvalget av kunnskap har betydning for hvilke elever som mestrer og trives i skolen.

Simen Skogli og jeg spilte inn podcast i bila på vei til Skolelystkonferansen 2025. Midt i morgenmørket og kaffelukt snakker vi om hva som skal til for at barn og unge kjenner seg velkommen i skolen, og hvordan historie og politikk påvirker hverdagen i klasserommet i dag.

Siden 90-tallet har grunnskolen økt med ca. to år, med økt fokus på lesing, skriving og regning. Til tross for dette gjør vi det ikke bedre på nasjonale prøver og PISA. Er det slik at politikernes tro på en smal satsning på flere timer i matte og norsk gir bedre ferdigheter i disse fagene? Hva taper og vinner elevene på disse endringene? Og hva ligger til grunn for dem?

I Yrkesfagpodden snakker jeg med Anders Grydeland (Oslomet) om praktiske fag og ferdigheters posisjon i grunnskolen, samt yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet. Podden tar utgangspunkt i teksten Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen og kronikken Drill og hvit saus på timeplanen.

Per Brodal og Charlotte Lunde ga ut den kritikerroste boka Lek og læring i et nevroperspektiv i 2022. På Litteraturhuset i Trondheim leda jeg en samtale med dem om lekens vilkår i skolen. Les mer om arrangementet her.

Asgeir Kabuba Kjeldstad tok kontakt for å prate om timeplanendringene i grunnskolen. På en snau halvtime fikk vi både snakka om timetallsøkninga på småtrinnet og da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen.

Er flere timer en god løsning for elevene? Hva vet vi om skolenes timeplanleggingspraksiser? Hvorfor har matematikk og norsk fått så mange timer siden 1990? Dette er noen av spørsmålene rektor Øyvind Børven stilte meg i podcasten Et bedre skole-Norge.

Grunnskolen i Norge kjennetegnes av å ha en bred fagkrets. Satsninga på “ikke-boklige” fag, ferdigheter og metoder var et viktig poeng da enhetsskolen ble bygd ut i tiårene før og etter andre verdenskrig.

Podden handler om timetallsendringer i kroppsøvingsfaget. Visste du at kroppsøving er skolens tredje største fag etter norsk og matematikk?

Episoden hos Lektor Lomsdalen kom allerede i november 2021. Det var en av de første gangene jeg snakka offentlig om timetallsøkninga i grunnskolen.