Forskning

Hvilket innhold prioriteres i skolen? Hvordan har innholdet i skolen endra seg over tid? Hvem har makt til å endre timeplanen? Hvilke hensyn legges til grunn når timeplanen endres? Hvilke elever tjener og taper på skolen slik den er utforma?

Disse spørsmålene står sentralt i forskninga mi. Flere av spørsmålene er også sentrale i doktorgraden min som ble ferdigstilt i 2025 "Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024".

Det er særlig fire funn fra avhandlinga som har fått offentlig oppmerksomhet. Under følger funnene. Samtidig peker jeg på noen av spørsmålene som funnene reiser om dagens framtidas skole og skolepolitikk.

Det skjulte skoleåret

Fra 1990 til 2008 har undervisningstida i grunnskolen økt tilsvarende to skoleår. Det ene året er kjent. Det ble lagt til da skolen ble utvida fra ni til ti år i 1997. I avhandlinga mi fant jeg at skolen har blitt utvida enda mer. Det ukjente “11. skoleåret” har ikke vært kjent før.

Funnet mitt om økt undervisningstid har fått offentlig oppmerksomhet. Mange har kritisert den manglende effekten av timetallsøkninga siden læringsresultatene ikke har gått opp. Funnet sår derfor tvil om en grunnleggende antakelse i politikk og forskning: at mer undervisning gir mer læring.

Hvordan kan kvaliteten – heller enn kvantiteten – styrkes i skolen?

Barndommens timeplan

Den massive timetallsøkninga de siste tiårene er lagt til småtrinnet på barneskolen. Det er altså de minste barna som bærer de politiske ambisjonene på sine skuldre. Enkelt sagt har en tiåring i dag hatt to år mer undervisning enn det foreldrene hadde da de var ti år.

Hva betyr den utvida skoletida for elevenes barndom, læring og læringslyst? Hvem ivaretar helheten og balansen i barnas skoledag og «barndommens timeplan»?

Den smale skolen

Timetallsøkningene de siste tiårene har ikke tilfalt alle fag. I avhandlinga mi finner jeg at halvparten av de “nye timene” har gått til matematikk og norsk. Målet har vært å styrke elevenes målbare skrive-, lese- og regneferdigheter. Endringa betyr at dagens elever skal ha mer norsk og matematikk på barneskolen enn det jeg – født i 1988 - hadde på barne- og ungdomsskolen til sammen.

Hvordan har en slik smal satsning endra skolen? Hvorfor har ikke denne ensidige satsninga gitt bedre læringsresultat, slik målsettinga var?

Den akademiske skolen

Da ungdomsskolen ble etablert skulle den forene det beste fra studie- og yrkesforberedende fag. Slik skulle elevene få utvikle “teoretisk, praktisk og estetisk talent”. Avhandlinga mi viser at den akademiske kunnskapen likevel ble dominerende. Praktisk og estetisk kunnskap fikk en uklar posisjon i skolen, og yrkesfag ble marginalisert.

Hvilken betydning har det for dagens grunnskole at ungdomsskolen ble bygd på en akademisk tradisjon? Hva har det betydd for skolens mulighet til å verdsette elever med forskjellig talent og ambisjoner? Hvordan har det påvirka statusen som yrkesfag og annen praktisk og estetisk kunnskap har i skolen og samfunnet?

Ta en kikk her hvis du vil lese mer om forskningsmetodene mine.