Forskningsmetodene i doktorgradsarbeidet

Hvilken kunnskap prioriteres i skolen? Hvordan har innholdet i skolen endra seg over tid? Hvem har makt til å endre timeplanen? Hvilke hensyn legges til grunn når timeplanen endres? Hvilke elever tjener og taper på skolen slik den er utforma?

Disse spørsmålene står sentralt i forskninga mi. Flere av spørsmålene er også sentrale i doktorgradsarbeidet mitt som ble ferdigstilt i 2025: Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024 (hyperlenke til avhandlinga på NTNU Open).

Som forsker må jeg spørre meg: hvordan kan jeg finne svar på de spørsmålene jeg lurer på. Hvilke data og hvilke forskningsmetoder kan gi pålitelige, presise og gode svar?

Min doktorgrad baserer seg på historiske versjoner av lærplandokumentet fag- og timefordelinga. Dokumentet beskriver grunnskolens omfang, skolens fagkrets og fagenes timetall. Enkelt sagt ligger det til grunn for timeplanene i skolen. Jeg kaller det derfor den nasjonale timeplanen.

Timeplaner kan ved første øyekast virke som en smal inngang til å forske på skolen, men et av mine funn er at den nasjonale timeplanen har stått svært sentralt i skolepolitikken. Timeplanen er derfor en egna inngang for å studere politisk styring av skolens innhold.

Hvorfor timeplaner?

Du tenker kanskje at skolen alltid har hatt en timeplan? At skolens timeplan sikkert er forska mye på? Det stemmer at timeplaner er en eldgammel måte å organisere elevenes skoledag og lærernes arbeidshverdag på. Det er likevel ikke slik at det er mye forska på. Det er derfor flere av funnene fra avhandlinga mi ikke har vært kjent før.

Forskninga mi på skolens timeplan er avgrensa tilbake til 1954. Det var da arbeidet med å etablere niårig grunnskole starta. Det gjorde også at fag- og timefordelinga ble tatt i bruk som et politisk virkemiddel for å utforme og styre skolens innhold, omfang og organisering. I avhandlinga er metoden min å følge de politiske timeplanutkastene. Slik ser jeg hvordan de politiske prioriteringene endrer seg over tid. Det gjør at jeg kan løfte fram hva politikerne vektlegger som viktig(st) i utforminga av skolens timeplan.

I 1974 ble den første felles timeplanen for barne- og ungdomsskolen vedtatt som et ledd i etableringa av niårig grunnskole. Før 1974 eksisterte det ikke en felles nasjonal timeplan som alle skolene måtte følge. I avhandlinga undersøker jeg derfor overgangen fra parallelle timeplaner til etableringa av en fellestimeplan. Å etablere en felles, enhetlig timeplan i skolen var en viktig grunnstein i etableringa av et enhetlig skolesystem, ofte kalt enhetsskolen.

Forskninga på etableringa av niårig grunnskole er en viktig del av avhandlinga. Det gir innsikt i fortidas politikk. Samtidig gir det innblikk i grunnmuren som dagens skole bygger på. Timeplanen er en sentral del av skolens infrastruktur og læreplanarv. Skole- og læreplanhistorie kan derfor være viktig for å forstå hvorfor dagens skole ser ut som den gjør.

44 versjoner og mye politisk arbeid

Fag- og timefordelinga har blitt endra svært ofte i løpet av grunnskolens historie. Avhandlinga mi bygger på 44 versjoner av fag- og timefordelinga fra perioden 1954 til 2024. De hyppige endringene gir innblikk i at skolen er en arena for skiftende prioriteringer, og at spørsmål om skolens innhold står høyt på den politiske dagsordenen.

Fag- og timefordelinga har likevel sine begrensninger som datakilde. Politikken som ligger til grunn for endringene, kommer ikke til syne i selve læreplandokumentet. I tillegg til fag- og timefordelinga, bygger derfor avhandlinga på undersøkelser av timeplanpolitikken. Altså det politiske arbeidet som har formet fag- og timefordelingene.

For å finne eldre versjoner og timeplanpolitikk, har jeg jobba i arkiv. Hvis du lurer på hva jeg gjorde i arkiv eller vil lære mer om arkivarbeid, kan du ta en kikk på reisebrevet mitt fra Riksarkivet