Det spisser seg til i skolepolitikken

I 2024 ble jeg spaltist i Utdanningsnytt, Utdanningsforbundets nettsted for nyheter og debatt om skole og barnehage. Vi er flere som deler spalta mellom oss. Her kan du lese mer om oss som skriver. Du finner tekstene våre her.

Jeg fortsetter som spaltist i 2025. Tidligere i år har jeg skrevet tekstene Datadrevne politiske drømmer og Gjensyn med valgfag på barnetrinnet. Den siste teksten min kom nå i valgkampen, og handler om partipolitisk u/enighet.

Det spisser seg til i skolepolitikken

Tidlig i sommer la Høyre fram et forslag om å utvide småtrinnet med 190 timer. Overraskende nok fikk ikke forslaget støtte. Ser vi konturene av større skolepolitisk uenighet?

I Høyres nye skolepolitikk «Læringsløftet» er et av forslagene å utvide småtrinnet med 190 undervisningstimer for å styrke lesing, skriving og regning. Høyres forslag fikk motbør fra andre partier og fra fagforeninger og ansatte i skolen.

For første gang på lenge ser det ut som Høyre står alene om å ville øke timetallet i skolen.

«Mer av det som ikke virker», var Utdanningsforbundets leder Geir Røsvolls dom. Andre rykka ut for å forsvare barns fritid. I et mye delt innlegg spurte barne- og ungdomsarbeider Hege Enersen Bjerkelien hvorfor fri tid og lek ble ansett som bortkasta. La barn få tid til å være barn – også i skoletida.

Mye av kritikken bygde på min forskning. Som mitt doktorgradsarbeid har vist, har skoletida allerede blitt utvida mye. Fra 1990 til 2008 ble undervisningstida i grunnskolen utvida med 1359 timer. Det tilsvarer to skoleår målt i timer. Nesten alle timene har blitt lagt til småtrinnet, og over halvparten av timene ble gitt til norsk og matematikk.

Uklar avkastning

Målet med den økte undervisningstida har vært å forbedre de målbare læringsresultatene. Særlig har politikerne – både fra rød og blå side – vært opptatt av lesing, skriving og regning. Paradokset er at den smale satsinga på målbar læring ikke har gitt den avkastninga politikerne drømte om.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er de faglige læringsresultatene i skolen først og fremst prega av stabilitet. Samtidig peker flere undersøkelser på at flere mistrives på skolen. Elever er stressa og gruer seg mer, skal vi tro Ungdata-undersøkelsen.

«Det er i grunnen litt skuffande at eit parti som er så opptatt av å teste andre, er så lite interessert i testresultata til eigen skulepolitikk», skrev Astrid Dypvik i Agenda Magasin da Høyre lanserte «Læringsløftet» på forsommeren. Som Dypvik påpeker, har Høyre gått i bresjen for en forsknings- og resultatbasert skolepolitikk.

At de fortsatt tror på økt timetall som et egna politisk virkemiddel, framstår derfor underlig.

Vinden har snudd

Tidligere har det vært bred politisk enighet om at økt timetall i skolen er bra. De 1359 nye timene ble initiert og vedtatt av partier fra venstre til høyre på Stortinget. Økt timetall har vært ansett som et udiskutabelt gode, og det har vært få motforestillinger å spore.

Den massive kritikken mot Høyres forslag tyder imidlertid på at vinden har snudd. Nå ser det ut som Høyre står alene om å ville øke timetallet i skolen.

Skolepolitikken har vært prega av enighet de siste tiårene. Selv partier som Høyre, Arbeiderpartiet og SV har vært enige om den overordna kursen. Timetallsdiskusjonen er imidlertid et av flere eksempler på at partiene markerer seg mer enn før. Ser vi konturene av et skolepolitisk landskap prega av større uenighet? Det vil i så fall være et gode.

Vi er trolig tjent med at det både er diskusjon og uenighet om de store veivalgene som former skolen.