Denne kommentaren sto på trykk i Morgenbladet 12. august 2026. Les hele teksten her. Fulltekst blir publisert på skoleforskeren.no våren 2027. Under følger et utdrag.
Løsningen på en overbelastet skole? Mer skole
Felleskoleutvalget tegner et bilde av en skole som mislykkes med det meste. Likevel vil de at den skal gjøre enda mer. Det er neppe en god idé, skriver Elise Farstad Djupedal
Da han la frem den offentlige utredningen Fellesskolen – bærebjelken i fremtidens samfunn på Arendalsuka i går, advarte utvalgsleder Bjørn Haugstad mot sterke scener. Han understreket at fellesskolen vil briste av overbelastning om ikke noe gjøres. Statsråd Kari Nessa Nordtun fulgte opp med å slå fast at norsk skole ikke har lykkes med det aller viktigste: lesing, skriving og regning. I tillegg understreket de at skolen og samfunnet preges av en økt negativ individualisering som gjør at unge ikke klarer å stå i ubehag og motstand. Hun la til at den nedadgående utviklingen ikke kan fortsette: «det er alvor!».
Den brede krisediagnosen følges opp med en tilsvarende omfattende beskrivelse av tiltak. Nå skal alt forbedres i skolen. Rapportens oversikt over tiltak strekker seg over fem sider med nærmere 75 kulepunkt. Det varierer hvor forpliktende disse formulert, men det er likevel overraskende hvor mange av dem som er konkrete og faktisk kan bli gjennomført i inneværende regjeringsperiode. Regjeringen Støre skal etter planen sitte til 2029.
Hvor mye er det mulig å endre skolen på tre år?
Fellesskoleutvalget vil trolig føre til endringer på småtrinnet i skolen. De er i alle fall svært konkrete når det kommer til hvordan skolen kan endres for de yngste elevene.
