Optimalisering av barndom

Arr: Idéhistorisk tidsskrift utgir i disse dager et temanummer om optimalisering. Jeg har en tekst på trykk som handler om optimalisering av barndom. Nærmere bestemt heter teksten Lønnsom læring: Politisk optimalisering av barndom 1988–2008. Teksten handler om den politiske styringa av det jeg i teksten kaller barndommens institusjoner: barnehage, skolefritidsordning og småtrinnet på barneskolen.

Artikkelen ligger i forlengelse av artikkelen På skuldrene til de minste og doktorgraden min Grunnskolen som kunnskapspolitikk. Mine tidligere analyser har kun handla om skole og skolepolitikk. I denne teksten ser jeg styringa av barndommens institusjoner samla sett. Hva ser vi hvis vi ser styringa av barnehage, skolefritidsordning og småtrinnet på barneskolen samla?

Arr: Idéhistorisk tidsskrift kan leses på nett, lånes på universitetsbibliotek og folkebibliotek eller kjøpes på bokhandlere og kiosker med et bra utvalg av blader og tidsskrift. Som Narvesen i Nordre i Trondheim <3

Under bildet kan du lese innledninga til teksten min.

«Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent (...) Uten endringer vil befolkningen være underutdannet og forskningen underbemannet for de ytelser som kunnskapssamfunnet vil kreve» (1). Sitatet er hentet fra den mye siterte offentlige utredningen Med viten og vilje fra 1988. Utvalget var leda av sosiologen Gudmund Hernes og ble derfor kalt Hernes-utvalget. De etablerte at kunnskapssamfunnet var overbygninga for framtidas skolepolitikk.

Den nye skolepolitiske linja baserte seg på at menneskets kompetanse var framtidas kapital i kunnskapssamfunnet. Utredningen ble epokegjørende. Den ga startskuddet for en ny utdanningspolitisk tenkning, der målbar og lønnsom kunnskap – ofte kalt humankapital – ble toneangivende (2). Effektivitet og lønnsomhet ble på kort tid sentrale begreper og verdier i politikken, og utdanning ble enda tydeligere enn før forstått som en investering i enkeltpersoners og nasjonens konkurransekraft i framtida.

Den politiske vendinga var ikke bare ord, men innebar flere strukturelle endringer i hele skole- og utdanningssystemet. En av disse endringene var at de minste barna for første gang ble satt i sentrum av kunnskapspolitikken. Tidligere hadde ikke de minste barna påkalt stor politisk interesse. Dette er utgangspunktet for denne artikkelen, hvor jeg stiller spørsmålet: Hvordan endra denne nye kunnskapspolitikken organiseringa av og innholdet i barndommen?

I artikkelen viser jeg hvordan kunnskapspolitikken fra 1988 til 2008 endra organiseringa av og innholdet i barndommen, og at dette dermed var en politikk som fikk stor betydning for barns liv. I perioden ble institusjonene barnehage, skolefritidsordning og småtrinnet i grunnskolen etablert eller utvida. I tillegg skjedde det endringer i den politiske styringa av innholdet i institusjonene. På den ene sida er politikken kjennetegna av økt institusjonalisering. På den andre sida ble den politiske styringa av institusjonenes mål og innhold innretta mot økt læringsutbytte og lønnsomhet.

Jeg argumenterer for at det å få mer kompetanse ut av befolkningens talent, som Hernes-utvalget foreskrev, ble et ønske om å optimalisere barndom gjennom en tydeligere politisk styring av barndommens institusjoner. Både institusjonaliseringa og innholdsstyringa har hatt økonomiske motiver, og jeg forstår derfor endringene som har blitt innført i barnehage, skolefritidsordning og småtrinnet i skolen, som forsøk på å optimalisere barndommen for å gjøre den mer lønnsom.

Kilder

1) NOU 1988: 28, Med viten og vilje (Oslo: Kulturdepartementet), 7.

2) Humankapital er ikke en betegnelse som brukes i de norske politiske dokumentene. Begrepet stammer fra Gary Beckers bok «Human Capital» (1964), og har vært et mye brukt begrep i forskningslitteraturen så vel som i internasjonal politikk. Se Simon Malkenes, Humankapitalen: Framveksten av et nytt kunnskapsregime i norsk skole i perioden 1988-2008, med særlig vekt på OECDs rolle (doktorgradsavhandling) (Trondheim: NTNU, 2025), 74-82.